Requiem
– et liturgisk drama kaller på en dramatisk begavelse

Verkets tilblivelse
Verdis Requiem fikk sin urfremføring 22.mai 1874. Verket har imidlertid en forhistorie som skriver seg tilbake til 1868.
I forbindelse med Rossinis død dette året, foreslo Verdi at flere av datidens populære komponister sammen skulle skrive et requiem til ære for en høyt elsket og folkekjær operakomponist.
Selv begynte Verdi ved denne anledningen arbeidet med messens siste ledd Libera me. I alt 13 komponister i datidens Italia bidro så med ulike satser til ”Misa di Rossini”.
Men verket ble aldri fremført; ni dager før den planlagte premieren ble prosjektet kullkastet av dirigenten for det planlagte prosjektet, Angelo Mariani, noe som ble slutten på et langt vennskap mellom Verdi og ham.

Noen år senere – 22.mai 1873 – døde forfatteren og humanisten Alessandro Manzoni. Verdi hadde møtt ham i 1868, og nærte stor beundring for denne italienske ordkunstneren, som etter hvert var blitt en nær venn for Verdi. Han bestemte seg for å inkludere et omarbeidet Libera me i et helt requiem – til minne om det kulturelle ikonet Manzoni var.

Verdis Requiem ble fremført på ettårsdagen for Manzonis død i Milano – 22.mai 1874, og har siden inntatt en fremtredende plass i den vokalsymfoniske litteraturen.

En opera i forkledning?
Verdis dramatiske begavelse og bevissthet om dramatiske virkemidler, som allerede hadde manifestert seg i en lang rekke operaer, folder seg ut i hans requiem, som er blitt kalt «an opera in disguise».
Han kombinerer dirrende eksistensielle spørsmål med sin selvfølelse som komponist, og resultatet er det ultimate dramaet.
Det spenner fra en dypfølt sorgtilstand i neddempet a-moll i starten til Dies Irae-satsen som uttrykker naken angst for hva en dommens dag måtte innebære – også for en agnostiker som Verdi var.
Denne store satsen kjennetegnes av hamrende slagverk og fullt volum i kor og orkester hvor frykten – uten mulighet til flukt – males med bred pensel.
De store dramatiske utslagene brytes med stillferdige og inderlige partier som Recordare, Ingemisco og Lacrymosa – hvor varierte og utfordrende solopartier møter korets og orkesterets kollektive uttrykk.
En jublende dobbeltkorig sanctussats etterfølges av en meditativ og introvert Agnus Dei, før verket avsluttes i en mektig og insisterende bønn: Gjør meg fri!

Døden tar mennesker bort fra oss; venner, familie, offentlige personer – og etterlater oss i en tilstand av følelsesmessig kompleksitet som noen ganger kan fortone seg altoverskyggende; sorg, sinne, spørsmål om mening, sårhet og usikkerhet.
Verdis Requiem og fremførelsen av det legger til rette for å uttrykke og kjenne på disse sammensatte følelsene for utøvere så vel som for publikum.

Verdis øvrige komposisjoner er i hovedsak operaer – de fleste av dem med store eksistensielle hovedtema; kjærlighet, maktbegjær, undertrykkelse og sjalusi.
Den samme dramatiske begavelsen plasserer disse blant de mest spilte verk i operalittaraturen – muligens fordi de setter i spill noen av de samme emosjonskompleksene som hans Requiem.

Opera Bergen og Verdi
Gjennom sin mer enn 30-årige historie har Opera Bergen jevnlig satt opp Verdis operaer – som utgjør noen av bærebjelkene for operakunsten og bygging av dens publikum. Flere av dem fikk sin norgespremiere ved Opera Bergens oppsetninger.
Grieghallen har vært den naturlige arenaen for innendørs oppsetninger av Verdis operaer: Don Carlos (1985 og 1997), Il Trovatore (87), Macbeth (88, 89, 96 og 09), Aïda (90), Otello (94), La Traviata (03) og Un ballo in maschera (07).

Bergenhus festning var i en lang rekke år arena for utendørs sommeroperaer – hvor Verdi var en sikker publikumssamler: Aïda (94 og 05), Nabucco (95, 2000 og 07), Macbeth (99) og Il Trovatore (06).

Daniel Bohr, Ann-Magret Petterson, Bruno Berger Gorski, Sandro Santilli er blant regissørene, og Aldo Ceccato, Per Åke Andersson, Carlo Cillario, Anne Randine Øverby har vært musikalsk ansvarlige.

Bergen Filharmoniske Orkester, Stavanger Symfoniorkester, Timisoara Filharmoniske orkester og Opera Bergens orkester har medvirket i ulike oppsetninger.

Opera Bergen har også ved flere anledninger fremført Verdis Requiem – både i hjembyen, og på turne utenlands til Timisoara og Budapest.

Kristin Knudsen