Brecht / Weill – Rise and Fall of The City of MAHAGONNY

HANDLINGEN

Første akt

Historien begynner med tre kriminelle som er på flukt fra politiet; Leokadja Begbick, Fatty og Treenighets-Moses. De må stoppe fordi lastebilen deres bryter sammen.

Siden de verken kan komme seg videre eller tilbake, bestemmer Begbick at de like gjerne kan slå seg ned på stedet og grunnlegge en ny by.

Byen skal hete Mahagonny. Formålet er enkelt: Byen skal lokke til seg lykkejegere og gullgravere som har tjent seg rike i Alaska, og loppe dem for hver eneste krone.

I Mahagonny skal alt handle om nytelse; billig sprit, gambling og prostitusjon.
I motsetning til det trøstesløse og elendige livet mange lever i de store byene, hvor mennesker lengter etter noe bedre.

Kort tid etter ankommer en gruppe kvinner, anført av Jenny Smith. De synger den kjente «Alabama Song», der de tar farvel med sin fødeby og uttrykker et desperat behov for penger og whisky.

Ryktene sprer seg, og fire tømmerhuggere som har slitt i årevis i Alaskas skoger – Jimmy Mahoney, Jack O’Brien, Alaskawolf-Joe og Gnier-Billy – ankommer Mahagonny med lommene fulle av penger. De ønskes velkommen av enkefru Begbick.

De treffer på Jenny og hennes medsøstre, og Jimmy og Jenny møtes.

Byen opplever imidlertid raskt en økonomisk krise. Det er for mange regler, det er for kjedelig og Begbick har satt opp prisene for å tyne gjestene.

Men butikken går dårlig. Hun er fortvilet, og vil avslutte hele prosjektet, men innser at det er umulig med den forbryterbakgrunnen hun har.

Jimmy blir dypt deprimert over det regulerte og sterile livet i det såkalte «paradiset». Han savner ekte villskap og fare. Kameratene prøver å roe ham ned, men Jim er fortvilet.

Han minnes tiden i Alaska med Joe, Jack og Bill – og ønsker at han aldri var kommet til Mahagonny – livet i denne byen kan aldri gjøre et menneske lykkelig!

Så inntreffer en katastrofe: Radioen melder at en gigantisk og dødelig orkan har kurs direkte mot Mahagonny. Frykten og panikken brer seg blant menneskene, men situasjonen får Jimmy til å innse at menneskene selv er i stand til å skape mer skade enn en orkan.

Han gjør opprør mot Begbick for all forbudene hun har gitt, om alt som ikke er lov. Jenny prøver å roe ham ned, men han proklamerer sitt nye slagord: «Alt er tillatt» og oppfordrer alle til å gjøre alt som ikke er lov, nå når orkanen likevel kommer.

Pause

Andre akt  

Orkanen truer, men så skjer det et mirakel: I siste sekund svinger orkanen utenom Mahagonny. Byen er reddet, og Jimmys leveregel om at alt er lov innføres som et prinsipp i byen. Jimmys filosofi om total frihet og kapitalisme blir umiddelbart innført som byens nye grunnlov – med fire «kapitalistiske bud»: Spise, Elske, Bokse og Drikke.

Innbyggerne hengir seg til ekstremt overforbruk og fråtsing. Jimmys venn, Jack O’Brien spiser enorme mengder kjøtt i et grotesk tempo, så han til slutt faller død om på scenen.

Kjærlighet har blitt en ren handelsvare. Det er lange, disiplinerte køer av menn utenfor bordellet. Alt foregår mekanisk og kjølig, akkompagnert av Begbicks strenge instrukser om å «gjøre seg ferdig».

Som en kontrast hører vi Jim og Jenny synge en duett som kommer som et lyrisk og sårbart pustehull; et øyeblikk av ekte kjærlighet og poesi. Mens hele Mahagonny preges av kynisme, prostitusjon, penger og rått forbruk, er duetten et vakkert bilde på den flyktige, men dype kjærligheten mellom Jenny og Jimmy. De er to rotløse sjeler i en brutal verden, som akkurat nå «flyr sammen», selv om de vet at det ikke kan vare.

Vold er blitt underholdning. For å tilfredsstille behovet for spenning, arrangeres det en boksekamp mellom Trinity Moses og Jimmys godtroende venn, Alaskawolf-Joe. Jimmy satser alle pengene sine på Joe. Kampen blir ekstremt brutal, og Trinity Moses banker Joe til døde. Jimmy har dermed mistet sin andre nære venn, og i tillegg tapt formuen sin.

Desperat og lamslått av tapene, inviterer Jimmy alle på drinker. Han blir full, og i rusen fantaserer han om at han seiler tilbake til Alaska.

Når natten er over og regningen skal gjøres opp, krever Begbick betaling for all spriten Jimmy har spandert. Jimmy leter i lommene, men innser at han er helt lens for kontanter.

Han bønnfaller sine gjenværende venner, Billy og kjæresten Jenny, om å låne ham penger. Jenny nekter og synger at «Om noen sparker deg, så er det jeg, og hvis noen blir sparket, så er det du».

Siden Jimmy ikke kan betale for seg, blir han ført bort.

Tredje akt

Neste dag arrangeres det rettssak i Mahagonny.

Retten er en ren parodi på rettferdighet, ledet av de korrupte grunnleggerne Begbick, Fatty og Trinity Moses.

Første sak gjelder Tobby Higgins, som har begått et kaldblodig overlagt drap, men på grunn av bestikkelser blir han frikjent og ønsket velkommen tilbake til samfunnet.

Så er det Jimmys tur. Han anklages for en rekke synder: forføring av en kvinne, oppvigleri under orkanen, og medvirkning til vennens død i bokseringen.

For alle disse alvorlige forbrytelsene får han milde straffer eller bøter.

Men så kommer det endelige, utilgivelige anklagepunktet: Han skylder penger for tre flasker whisky og en stor ølseidel.

For dette finnes det ingen nåde. I Mahagonny er mangel på penger den største forbrytelsen som eksisterer. Jimmy dømmes til døden.

Jimmy tilbringer en dyster natt i fangenskap. Han synger en desperat klagesang der han frykter morgendagen og innser at mørket som senker seg over ham, er det samme mørket som er i ferd med å sluke hele byen.

Jenny og de andre samles i Mahagonny. De er dypt ulykkelige og rastløse, og innser at alt de trodde på i Mahagonny er falskt. De lengter desperat etter å rømme til et nytt, eksotisk og bedre sted – den hellige indiske byen Benares «hvor solen alltid skinner».

Så tikker det inn en nyhetsmelding om at Benares nettopp har blitt fullstendig ødelagt av et jordskjelv. De innser at det ikke finnes noen fluktmuligheter, og er fanget i det samfunnet de selv har bygget.

Før henrettelsen får Jimmy ta et siste, farvel med Jenny, og fører henne sammen med siste av vennene sine; Billy.

Før Jimmy føres bort for å henrettes snakker han til folkene gjennom det som omtales som en «ateistisk salme».

Jimmys død utløser imidlertid ikke orden, men tvert imot det endelige kaoset. Det bryter ut voldsomme protester og demonstrasjoner i gatene. Økonomien kollapser, inflasjonen skyter i været, og byen er ødelagt.

Operaen avsluttes med et monumentalt og dystert sluttkor, der alle synger i desperasjon: Det er ingenting som kan redde dem. Verken penger, Gud eller de selv kan stanse undergangen til byen de selv har skapt.

Litt om musikken

Kurt Weills partitur til Aufstieg und Fall der Stadt Mahagonny er et mesterverk innen musikalsk modernisme og teatersatire. Weill benytter seg av det han kalte «gestisk musikk» – musikk som ikke bare underholder, men som understreker den sosiale og politiske holdningen i teksten. Han blander klassiske operastrukturer med 1920-tallets jazz, ragtime og kabaretmusikk.

Alabama Song er operaens desidert mest kjente nummer. Med en lett foxtrot- og bluesrytme, bryter den tvert med tradisjonell europeisk opera, også fordi instrumenter som banjo og saksofon. Melodien i verset føles mekanisk, nesten «snublende» og usikker, noe som speiler den rotløse tilværelsen, men så skifter Weill til en feiende, romantisk revymelodi i refrenget – og skaper et musikalsk paradoks hvor teksten handler om ren desperasjon, men låter som en munter sirkusmarsj.

Mot slutten av første akt kommer «Tyfonen». Mens innbyggerne panikkartet venter på naturkatastrofen, bygger Weill opp en intens, dissonant orkestral fuge. Her har han latt seg inspirere av Igor Stravinskijs neoklassiske stil, og det strenge, klassiske rammeverket brukes her paradoksalt nok til å skildre det absolutte kaos. Midt i stormen reiser Jimmy seg og synger en nesten manisk, triumferende arie der han erklærer at mennesket er farligere enn noen orkan. Musikken skifter her fra det mekaniske til en rå, ekspresjonistisk kraft som krever en sanger med enorm vokal tyngde, som Alexander Kravets besitter.

Spisescenen: For å illustrere hvordan innbyggerne tilber mat som en religion, parodierer Weill her en tradisjonell kirkekoral. Mens koret synger høytidelige, sakrale harmonier om å stappe i seg kjøtt, akkompagneres de av en tung, vulgær og nesten mekanisk marsjrytme. Kontrasten mellom den hellige koralformen og det barbariske gjør scenen dypt satirisk.

Rettsscenen i tredje akt er en av operaens mest bitende musikalske parodier. Her imiterer Weill strukturen til de store klassiske pasjonene. Treenighets-Moses fungerer som en korrupt dommer, og replikkvekslingene foregår i et tørt, opera-aktig resitativ. Hver gang en forbrytelse blir nevnt, bryter musikken ut i en munter, svingende jazz-marsj.

. Når det blir klart at Jimmy ikke har penger, kollapser musikken inn i en dyster, streng og nådeløs klang, noe som understreker at i Mahagonny er fattigdom den eneste utilgivelige synden.

Operaens finale er et monumentalt, tragisk klimaks; en massiv, dyster dødsmarsj akkompagnert av tunge slagverk og skrikende blåserdissonanser. Weill henter opp igjen motiver fra tidligere i operaen, men vrir og forvrenger dem musikalsk.

Koret synger i rigide, blokkaktige harmonier. Det er ingen emosjonell trøst i musikken. Den massive, gjentakende rytmen hamrer inn budskapet om at verken Gud, penger eller mennesker kan redde byen fra dens egen undergang.

© Opera Bergen Production – PERSONVERN