HOFFMANS EVENTYR

• Oversettelse: Kristin Knudsen

Første akt. Prolog.
I Luthers kro, om natten.

Kor
Jeg er vinen! Jeg er ølet! Vi drikker, og som venner av menneskeheten jager vi bort all kjedsomhet, sorger og bekymringer!

Lindorf:
Byråd Lindorf, for pokker! Det er jeg som er byråd Lindorf! Ikke vær redd – og si meg; Er ikke den sjarmerende kvinnen din elskerinne, Stella? Som nylig er kommet fra Milano, med en hale av elskere og beundrere etter seg? Det er vel til en av dem du vil overbringe en beskjed?

Kan jeg kjøpe den av deg? Jeg byr ti euro! Tjue? Tretti? Her må vi snakke et språk han forstår. Førti? Her har du dem, din slue rev! Gi meg den – og dra så til helvete!

La meg se!
«Til Hoffmann»
Det var nettopp det jeg tenkte. Bra! Disse kvinnene! Det er altså de som råder over ditt hjerte, og som med fryd erobrer hele din sjel! En dikter! En drukkenbolt!

Vel, la oss nå se:
«Jeg elsker deg! Om jeg har skuffet deg, og du fortsatt elsker meg – tilgi meg!  Denne nøkkelen er til min garderobe. Ikke glem! Ikke glem!»

Å ja, man blir lett misunnelig, når man – knust av kjærlighet – drar sine sorger og sin anger rundt på kroene! Det er dette han gjør mot deg! Nei, det gjelder ikke meg!

Jeg vet at jeg er ynkelig i rollen som en lengtende elsker, men jeg har en djevelsk ånd! Virkelig djevelsk!

Det lyner fra øynene mine – og hele meg utstråler et satanisk aspekt som virker på nervene som et elektrisk batteri! Gjennom disse nervene når jeg frem til hjertene – og jeg triumferer gjennom frykt! Ja, min kjære primadonna, når man er så vakker som du er, bør man avvise en dikter! Faen ta meg om det ikke blir meg som åpner døren til denne velduftende garderoben!

Det er min rival som er elsket, ikke jeg. Men hva gjør vel det? For ikke å nevne det beste; jeg er kanskje gammel, men jeg er full av liv! Om jeg husker riktig, tar det to timer til kafeen der Hoffmann pleier å komme sammen med unge narrer for å sladre og drikke. La oss holde et øye med dem frem til møtet finner sted.

Luther
Få opp farten, og se til å komme i gang! La oss få stedet i stand før det kan skåles og kastes blomster!
Heia! La oss lage en varm velkomst for denne store stjernen! Dere må se glade ut!

Kor
For helvete! Få vinen og ølet på bordene! Fyll glassene helt til i morgen! Fyll tønnene helt til i morgen! Vin! Vin!

Luther er en fin fyr, I morgen gir vi ham en omgang juling!
Mere vin! Vin! Her, mine herrer, her kommer det! Kjelleren hans er ganske så velfylt, I morgen tømmer vi den for alle godsakene!
Mere vin! Vin! Her, mine herrer, her kommer det! Fruen hans er en evas datter, I morgen tar vi henne med oss!

Luther
Vel – hva nå med Stella?

Nathanael
Hei Luther, din tjukkas! Hva har du gjort med vår Hoffmann?

Hermann
Det er vinen din som har forgiftet ham! DU har fan meg drept ham! Gi oss Hoffmann!

Lindorf
Til helvete med Hoffman!

Nathanael
Pokker ta! Se til å få ham hit, eller så er det snart din siste time.

Luther
Mine herrer, han er ved døren nå, og Nicklausse er med ham. Hurra! Nå kommer han

Hoffmann
God dag, mine venner! En krakk, et glass og en pipe, takk!

Nicklausse
Unnskyld min herre, men jeg både drikker, røyker og sitter som du – så gi oss to av hvert!

Nathanael, Hermann, Studenter
Det er rimelig! Gi plass for dem begge!

Nicklausse
Dårlig søvn både natt og dag…

Hoffmann
Hold kjeft, for fan

Nicklausse
Javel, min herre

Hermann
Åh, hvorfor denne dårlige stemningen?

Nathanael
Dette ligner da ikke deg! Hva er det som har stukket deg?

Hoffmann
Den iskalde nordavinden tar livet av meg. Men i kveld, akkurat nå i teatret… Jeg trodde jeg så…
Nok om det. Hvorfor rippe opp i et gammelt sår? Livet er kort – og vi må muntre oss opp på veien; drikke, synge og le ved en hver anledning som byr seg.
I morgen kan vi gråte!

Nathanael
Da kan du synge først, uten at vi må be deg om det. Vi kan være koret Syng noe morsomt! Sangen om rotten!

Hoffmann:
Nei, den er jeg så trøtt av. Jeg vet hva vi trenger; Legenden om Kleinzach!
Det var en gang ved slottet i Eisenach et lite monster som ble kalt Kleinzach! På hodet hadde han en pelslue, og beina sa klick-klack Han hadde en stor klump til mage, og med bein som så ut til å sitte fast i en sekk. Nesen var svart av tobakk, og hodet knirket crick-crack Og ansiktstrekken hans… Og ansiktstrekken hennes… å, hun hadde et sjarmerende fjes! Jeg ser henne, like vakker som den dagen jeg løp etter henne, jeg forlot min fars hus som en annen galning og flyktet gjennom dalene og skogene!

Hennes mørke krøller kaster sin varme skygge over nakken hennes, og de azurblå øynene så på meg med uskyld og friskhet. Det var som hjertene våre ble båret, og den livfulle og vakre stemmen hennes løftet seg til skyene, og himmelen lyttet. Den samme jublende sangen klinger fortsatt med et evig ekko i meg.

Nathanael
Du høres helt sprø ut! Hvem faen er det du prøver å beskrive? Kleinzach?

Hoffmann
Kleinzach? Jeg snakker om henne!

Nathanael
Hvem?

Hoffmann
Nei, glem det. Ingen. Jeg var opprørt – det betyr ingenting. Og Kleinzach fortjener bedre, så ulykkelig som han er!

Da han hadde drukket for mye gin og arak…
…skulle du ha sett hvordan frakken flagret……som et vissent blad over sjøen
Og monsteret gjorde flick-flack Der var Kleinzach!

Æsj! Dette ølet fryktelig! La oss heller smake på punsjen! Nå drikker vi oss fulle! Og må den fulleste rulle under bordet!

Nathanel, Hermann, kor
Luther er en fin fyr! I morgen gi vi ham en god omgang juling Kjelleren hans er velfylt av godsaker og i morgen tømmer vi den!

Nicklausse
Det lar seg høre! Nå er vi virkelig fornuftige og praktiske. Det er en pine for et sørgende hjerte.

Nathanael
Jeg vedder på at Hoffman er forelsket!

Hoffmann
Forelsket?

Nathanael
Det er ingen grunn til å rødme, tror jeg; vår venn Wilhelm der borte forguder Leonora, Hermann elsker Gretchen, og jeg – jeg ruinerer for Fausta!

Hoffmann
Selvfølgelig Leonora, du er ypperlig! Gretchen – du er en livløs dokke med et iskaldt hjerte! Og din Fausta, din idiot – hun er en skamløs kurtisane.

Hermann
Er det fordi din elskerinne er slik en dyrebar skatt, at du er så hånlig mot oss?

Hoffmann
Min elskerinne? Ja, Stella! Tre kvinner i en! Tre sjeler i en!
Kunstner, ungpike og forfører!
Min elskerinne? Nei – si heller tre elskerinner!
En sjarmerende trio av trollkvinner som delte livet mitt mellom seg.Ville dere like å høre historien om tre forrykte kjærlighetsforhold?

Studenter, Nicklausse
JA! La oss høre! Det er fint å kunne sitte her og drikke mens du forteller dine ville historier

Hoffmann
Da begynner jeg. Vær stille!

Lindorf
Om en time håper jeg de er overstadig beruset.

Hoffmann
Navnet til den første kvinnen var Olympia

 

AKT II OLYMPIA

Spalanzani
Der! Sov i ro! He he – høflig, beskjeden og vakker! Gjennom henne skal jeg få tilbake de fem tusen euro som bankmannens konkurs har kostet meg. Da er det bare å Coppelius som gjenstår; dobbeltspillet hans kan gjøre at han krever retten til farskapet for å kunne få penger fra meg. Helvetes mann! Heldigvis er han langt unna.
Ah! God dag! Gleder meg!

Hoffmann
Jeg kommer kanskje for tidlig?

Spalanzani
Hvordan da?

Hoffmann
Jeg er uverdig for slik en mester!

Spalanzani
Du er altfor beskjeden, det er sikkert! Ingen flere dikt, ikke mer musikk, og du kommer til å bli en mester i fysikk – ja en professor ved fakultetet! Du kommer til å få møte datteren min; med sitt engleaktige smil! Alt er fysikk, min kjære venn! Olympia er verdt sin vekt i gull!

Hoffmann
Hva har fysikk med din datter å gjøre?

Spalanzani
Hei der! Cochenille! Slå på lyset!

Cochenille
Og så blir det champagne?

Spalanzani
Vent, bli med meg. Beklager, min venn, jeg er straks tilbake.

Hoffmann
Mot og selvtillit – kom til meg! Jeg er umettelig på ny kunnskap, jeg må snu meg med vinden om jeg skal gjøre meg fortjent til den jeg elsker. Jeg må vite hva som skal til for å bli lærd. Der er hun! Bare jeg hadde turt! Solens guddommelige glød trenger inn i meg, og setter fyr på meg! For en vanvittig glede når man føler at hele eksistensen smelter i et kyss. La min lidenskap overstrømme deg med lys, la hjertet ditt åpne seg for kjærlighetens solstråler!

Nicklausse
Herregud! Jeg var sikker på at det var her jeg kunne finne deg! Hvorfor? Der er den vakre Olympia. Kom, min venn, og beundre henne!

Hoffmann
Ja, hun er en engel, og ja, jeg forguder henne!

Nicklausse
Vent nå litt, til du kjenner henne bedre

Hoffmann
Den man elsker er lett å kjenne.

Nicklausse
Hva? Ved første blikk, og bare gjennom vinduet?

Hoffmann
Det trengs kun et blikk for å ville omfavne himmelen!

Nicklausse
For en glød! Vet hun, i det minste, at du elsker henne?

Hoffmann
Nei

Nicklausse
Skriv til henne da!

Hoffmann
Det tør jeg ikke

Nicklausse
Stakkars krek! Snakk til henne, da!

Hoffmann
Det er like risikabelt

Nicklausse
Så syng, for pokker! For å komme deg ut av knipen!

Hoffmann
Herr Spalanzini er ikke særlig glad i musikk.

Nicklausse
Ja, det vet jeg. For ham er det bare fysikk som gjelder. En dukke med øyner av emalje lekte med en vifte sammen med en kobberhane.  Sammen sang de fantastisk, de danset og de pratet – og så helt levende ut!

Hoffmann
Hva betyr det? Hvorfor denne sangen?

Nicklausse
Den lille hanen, så levende, men med et surt uttrykk, snurret rundt seg selv tre ganger. Med en genial mekanikk rullet dukken med øynene, sukket, og sa – «jeg elsker deg»

Coppelius
Jeg er Coppelius. Vær forsiktig, pass på! Noen.. Hva er det den herremannen stirrer på? Vår Olympia! Det er utmerket!

Nicklausse
Deres Olympia!

Coppelius
Unge mann! Min herre! Han hører jo ingenting

Hoffmann
Hva er det?

Coppelius
Jeg heter Coppelius, og er en venn av herr Spalanzani. Ta en titt på alle disse instrumentene – med rabatt, men i kontanter; Se på dem, du kommer til bli svært fornøyd! Hver av disse brillene gjør det du ser kullsvart, eller kritthvitt – de formørker og de lysner opp omgivelsene.

Jeg har virkelige, levende øyner, fantastisk øyner med glød som ser rett inn i dypet av sjelen, og i mange tilfeller kan jeg til og med låne dem til de som ikke kan se.
Jeg har øyner, virkelige, levende øyner. Har du lyst å kunne se inn i en kvinnes hjerte og sjel? Se om hun er ren eller infam? Eller kanskje du heller vil se henne hvit, selv om hun egentlig er svart?

Ta disse, og du vil forstå hva du ønsker å gjøre.
Ta mine glødende øyner, som gjennomborer sjelen.
Ta mine øyner!

Hoffmann
Snakker du sant nå?

Coppelius
Se for deg selv!

Hoffmann
Gi dem til meg!

Coppelius
Tre hundre euro!

Hoffmann
Herregud! Hvilken ynde som stråler fra ansiktet hennes!

Coppelius
Tre hundre euro!

Hoffmann
Elskede engel, er det virkelig deg?

Coppelius
Tre hundre euro!

Hoffman
Hvorfor vil du ta fra meg denne åpenbaringen av lykke og kjærlighet?

Spalanzani
Hva? Du?

Coppelius
Kjære mester

Spalanzani
Hvorfor? Vi hadde en avtale

Coppelius
Ikke noe skriftlig..

Spalanzani
Men…

Coppelius
Ren fantasi! Snart vil det regne penger over deg, og jeg mener jeg har en rettmessig andel

Spalanzani
Er ikke jeg faren til Olympia?

Coppelius
Beklager! Hun har mine øyner

Spalanzani
Hysj, ikke så høyt! Hans øyner? Heldig for ham at jeg ikke kjenner hemmeligheten hans.Men jeg skal tenke på det. Vil du fortsatt ha fem tusen euro?

Coppelius
Absolutt!

Spalanzani
Jeg vil at du skal gjøre det skriftlig: At hele Olympia skal tilfalle meg – inkludert hennes vakre øyne. Og her er pengene dine – for bankmannens konkurs.

Coppelius
Bankmannen?

Spalanzani
Et trygt sted.

Hoffmann
Hva slags avtale er de har seg i mellom?

Coppelius
Da var det avgjort og signert!

Spalanzani
Meget generøst! Den ene tjenesten er den annen verdt! Kom deg av gårde og få betalt!

Coppelius
Apropos – jeg fikk en ide!Se til å få giftet bort Olympia! Den unge idioten der borte – har han enda ikke bedt om hennes hånd?

Spalanzani
Fysikk, min gode mann!

Hoffmann
Han er helt sprø!

Cochenille
Nå er hele gjengen her!

Kor (gjester)
Det finnes neppe en vert som denne – som tar i mot oss på aller beste vis; gjestehuset hans oser av god smak og høy standard. Her mangler ingenting.
Herr Spalanzani – vil du ikke introdusere din datter for oss? Det sies at hun er fullstendig henrivende, makeløs og uten lyte; Etter demonstrasjonen satser vi på en ny runde med forfriskninger! Nei – det er virkelig ingen vert som denne…

Spalanzani
Dere kommer til å bli fornøyde, mine venner, bare om et øyeblikk.

Nicklausse
Endelig får vi muligheten til å kikke nærmere på dette enestående vidunderet!

Hoffmann
Vær stille! Her kommer hun!

Spalanzani
Mine damer og herrer, får jeg presentere min datter Olymia.

Kor
Sjarmerende! Hun har utrolig vakre øyner! Med en formfullendt kropp! Og kjolen er hotteste mote! Hun er rett og slett feilfri!

Hoffmann
Åh! Hun er bedårende!

Nicklausse
Sjarmerende og makeløs!

Spalanzani
Du gjør virkelig stor lykke!

Nicklausse
Hun er virkelig veldig vakker!

Kor
Hun har utrolig vakre øyner! Med en formfullendt kropp! Og kjolen er hotteste mote! Hun er rett og slett feilfri!

Spalanzani
Mine damer og herrer! Stolt over applausen dere gir, og ikke minst utålmodig etter å høste ny applaus, vil min datter, om dere ønsker det…

Nicklausse
Vise oss flere triks!

Spalanzani
…synge en stor arie for dere. Hennes sjeldent vakre stemme vil ledsages av cembalo, gitar eller harpe – hva dere måtte foretrekke

Cochenille/stemme
Harpe!

Spalanzani
Utmerket! Cochenille, skynd deg, og finne min datters harpe.

Hoffmann
Jeg får oppleve å høre henne! For en fryd!

Nicklausse
Han er besatt av begeistring!

Spalanzani
Nå må du mestre følelsene dine, mitt barn! Se nå! Oppmerksomhet!

Olympia
Fuglene i buret, Solen på himmelen, Alt taler til den unge jenta – om kjærlighet.
Alt vitner om kjærlighet! Det er Olympias vakre sang! Alt som synger og klinger og sukker berører hjertet hennes så det skjelver av kjærlighet.
Alt vitner om kjærlighet! Det er Olympias vakre sang!

Hoffmann
Å min venn! Hvilken uttrykkskraft!

Nicklausse!
Og hvilket register!

Splanzani
Nå mine venner, kom! Middagen venter på oss!

Kor
Det er jo fantastisk!

Spalanzani
Ja, om ikke dere ønsker å danse først?

Kor
Nei, Middag er en storartet ide! Vi kan danse senere!

Spalanzani
Som dere ønsker!

Hoffmann
Kunne jeg våget meg?

Spalanzani
Hun er litt trøtt, så vent til dansen Ser du? Frem til da, ville du gjøre meg den tjenesten å holde min Olympia med selskap?

Hoffmann
Å ja!

Spalanzani
Nå får vi se hva han vil synge for henne!

Nicklausse
Skal ikke hun spise middag?

Spalanzani
Nei

Nicklausse
For en poetisk sjel! Hva var det?

Spalanzani
Ingenting! Fysikk, bare.

Cochenille
Middagen venter på dere!

Kor
Middagen er klar! Det finnes neppe en vert som denne – som tar i mot oss på aller beste vis; gjestehuset hans oser av god smak og høy standard. Her mangler ingenting.

Hoffmann
Endelig er de andre gått – og jeg kan puste igjen! Vi er alene – sammen! Jeg har så mye jeg ville si deg! Min kjære Olympia – la meg få beundre deg, la meg bli beruset av dine fortryllende øyne! Er dette bare en feberdrøm? Det var som jeg så et sukk komme over leppene dine! En fortryllende bekjennelse, et løfte om vår kjærlighet!
Du er min!
Hjertene våre er forbundet for alltid Flykter du fra meg? Hva har jeg gjort? Du svarer meg ikke? Snakk til meg! Har jeg fornærmet deg? Åh – jeg skal følge der hvor enn du måtte gå!

Nicklausse
For pokker! Du må dempe iveren din! Vil du at vi skal bli fulle uten deg?

Hoffmann
Nicklausse, hun elsker meg! Jeg er elsket! Herregud!

Nicklausse
Ved gud, om du visste hva de sier om din elskede!

Hoffmann
Hva kan de si? Hva?

Nicklausse
At hun er død…

Hoffmann
Herregud!

Nicklausse
…eller har aldri vært levende.

Hoffmann
Nicklausse, hun elsker meg! Jeg er elsket!

Coppelius
Kjeltring! Tyv! For et nederlag! Bankmannen har gått konkurs! Pøh! Jeg skal finne det rette øyeblikket da jeg kan hevne meg! Jeg er ruinert! Jeg! Jeg skal drepe noen!

Spalanzani
Her kommer danserne!

Cochenille
Og her kommer refrenget!

Hoffmann
Det er valsen som kaller på oss!

Spalanzani
Ta herremannens hånd, Mitt barn! Av sted med deg!

Kor
Hun danser i takt med musikken, Det er fantastisk, utrolig! Gi plass! Når hun går forbi er det som hun skjærer luften som et blitslyn! Hun danser…

Hoffmann
Olympia!

Spalanzani
Noen må stoppe dem!

Kor
Hvem av oss skal stoppe dem?

Nicklausse
Hun kommer til å knuse skallen hans! Helvete heller!

Spalanzani
Stopp! Sånn, ja! Det er nok nå, min datter

Olympia
Ja

Spalanzani
Ingen grunn til å danse mer vals nå. Det er nok. Cochenille, ta henne med deg!

Cochenille
Gå nå! Inn med deg!

Kor
Hun er utrolig vakker!

Nicklausse
Er han død?

Spalanzani
Nei – den eneste skaden er at brillen hans er knust. Han kommer nok snart til seg selv.

Kor
Stakkars mann!

Spalanzani
Hva?

Cochenille
Det er mannen med brillene!

Spalanzani
Vis meg nåde! Olympia! Åh! Herregud – hun er ødelagt!

Hoffmann
Ødelagt?

Coppelius
Ha ha – ja, knust i fillebiter.

Spalanzani
Din kjeltring!

Coppelius
Og du er en tyv! Røver! Hedning! Banditt! Pirat!

Hoffman
En automat! Det er bare en automat!

Kor
Haha! Dette er virkelig en bombe! Han var forelsket i en automat!

Spalanzani/Cochenille/Coppelius/kor
Automaten min er ødelagt! Din kjeltring
Skandalen er et faktum! Han var forelsket i en automat

AKT 3 GIULIETTA

Nicklausse
Denne vakre natten er som skapt for kjærlighet, I vår beruselse smiler den til oss! Natten er så mye deiligere enn dagen, den er skapt for kjærlighet!

Giulietta & Nicklausse
Tiden flyr og tar med seg våre kjærtegn, uten engang å huske dem, lang bort fra dette frydefulle øyeblikket, og ingen minner blir tilbake. Varme, svalende vinder stryker over våre kjærtegn! Som om de kysser oss!

Hoffmann
Herregud! Her finner jeg ingenting som kan forlokke meg! Må jeg stønne av glede over en skjønnhet som prøver å beruse meg? Nei! Med glasset i hånden – la oss drikke, le og synge!
Mine venner, øm og drømmende kjærlighet er bare tull! Kjærligheten finnes i maten og vinen!
La hjertene tennes av brennende begjær,
La feberhet gledesrus fylle dere!
I morgen er alt over!
Til helvete med han som gråter over to vakre øyne! Vi nyter musikken og lever en time eller en dag i skyene! Ja, la oss sluke dette himmelske øyeblikket av nytelse! Himmelen kaster sitt lys over oss!

Men dere skjuler de iskalde hjertene deres! Helvete heller! Kjærligheten invitere til paradisisk lykke, til løfter og forbannet håp, Kyskhet og renhet!
Dere lyver! Lyver!
Til helvete med ham som gråter over to nydelige øyne! Vi nyter musikken og lever en time eller en dag i skyene! Ja, la oss sluke dette himmelske øyeblikket av nytelse!

Schlemil
Jeg kan se at det er fest her! Fantastisk arrangement, Madame!

Giulietta
Ja, virkelig! Men jeg har grått for deg i tre lange dager! Ro dere ned! Vi har en fremmed her blant oss. Han er dikter,
Hoffmann! Smil da, for pokker, kom og ta plass som den leder du er!

Schlemil
Faen!

Giuletta
Til bords med dere!

Nicklausse
Ett ord! Jeg har doningen stående klar. Om jeg ser at Hoffman tillater seg å bli forelsket – da får jeg han bort herfra!

Hoffmann
Og hvilke drømmer skal kunne oppstå under disse forholdene? Kan man elske en forførerske?

Nicklausse
Men denne Schlemil, er ikke helt god..

Hoffmann
Jeg er ikke Schlemil

Nicklausse
Vær forsiktig, han er en slu jævel!

Hoffmann
Det får så være! Om han får meg til å elske henne, skal jeg tillate at han forbanner meg! Kom, la oss gå!

Dapertutto
Så gå, da! Giuliettas forførende blikk er et sikkert våpen for å starte angrepet på deg! Schlemil bukket under. Jeg sverger ved djevelen at det samme kommer til å skje med deg! Jeg vil at Giulietta skal forhekse ham i dag!

Glitre – vakre diamant!
Vær et speil som fanger fuglen.
Blinke – vakre diamant! Forheks henne og lokk henne til deg!
Fuglevinger eller kvinnehjerter
– begge tiltrekkes av dette overbevisende agnet.
Den ene mister livet, og den andre fortaper sin sjel.

Glitre – vakre diamant!
Vær et speil som fanger fuglen.
Blinke – vakre diamant! Forheks henne og lokk henne til deg!
Min dyrebare engel!

Giulietta
Hva vil du din tjenerinne skal gjøre for deg?

Dapertutto
Bra! Du forstår meg! Du kan å forføre en manns hjerte. Og du har allerede gitt meg Schlemils skygge! Jeg liker å variere mine gleder, så nå ber jeg deg gi meg Hoffmanns speilbilde.

Giulietta
Hva? Speilbildet hans?

Dapertutto
Ja, tviler du på kraften i ditt forførende blikk?

Giulietta
Nei!

Dapertutto
Hvem vet? Kanskje din Hoffmann drømmer om noe bedre? Ja, jeg var her, og kunne overhøre alt. Han kommer til å motstå deg!

Giulietta
Hah! Jeg skal gjøre ham til mitt eget leketøy!

Dapertutto
Her er han!

Giulietta
Forlater du meg?

Hoffmann
Jeg har mistet alt.

Giulietta
Hva? Du også? Du fornærmer meg! Nådeløst og ufølsomt! Gå din vei!

Hoffmann
Tårene dine har avslørt deg! Åh – jeg elsker deg! Selv om det skulle koste meg livet!

Giulietta
Stakkars mann! Da forstår du ikke at bare et øyeblikk kan bli skjebnesvangert for deg? At om du blir værende, så vi min kjærlighet ødelegge deg? At det er Schlemil som styrer deg inn i mine armer?
Ikke avvis det jeg ber om! Mitt liv er helt og fullt ditt!
Gå nå! Jeg lover deg; i morgen skal jeg følge deg hvor du enn går.

Hoffmann
Herregud! Du setter fyr på hele min sjel! Stemmen din er som himmelsk musikk! Jeg er i ferd med å fortæres av en myk og lidenskapelig ild; Blikkene dine har tent flammer i mine øyne, som strålende stjerner! Og jeg, min elskede, kjenner din velduftende pust stryke forbi mine lepper og øyner!

Giulietta
Men i dag må du gi meg styrke og mot ved å la meg få noe av deg.

Hoffmann
Hva mener du?

Giulietta
Hør på meg. Og ikke le av meg. Det jeg ønsker meg er et sannferdig bilde av trekkene dine, blikket ditt og ansiktet ditt – dette speilbildet som akkurat nå er for mine øyner.

Hoffmann
Hva? Speilbildet mitt? Det er jo galskap!

Giulietta
Nei, det er det ikke! Det kan løsrive seg fra speilet, og gjemme seg helt og holdent i mitt hjerte.

Hoffmann
I hjertet ditt?

Giulietta
Ja, i hjertet mitt! Det er jeg som ber deg! Hoffmann, oppfyll mitt høyeste ønske!

Hoffmann
Er det det du ønsker?

Giulietta
Ja, virkelig – om det er klokt eller dumt – men jeg forventer det! Om ditt nærvær blir borte fra meg…

Hoffmann
Herregud! Dette er helt vidunderlig! Ekstatisk!

Giulietta
Jeg vil beholde…

Hoffmann
En skrekkblandet fryd!

Giulietta
…speilbildet ditt, sjelen din og livet ditt!

Hoffmann
Speilbildet mitt, sjelen min og livet mitt.

Giulietta
Min kjære – gi alt til meg!

Hoffmann
Alt er ditt! For alltid ditt!

Giulietta & Hoffmann
Tårer i dag, men i morgen bare himmelsk fryd!

Giulietta
Schlemil!

Schlemil
Jeg var sikker på det! Sammen! Kom nå, herrer, kom. For Hoffman vil det synes som om vi er forlatt.

Giulietta
Hysj! Han har nøkkelen min. Jeg elsker deg!

Pittichinacchio
La oss drepe ham!

Schlemil
Vær tålmodig

Dappertutto
Du ser helt bleik ut!

Hoffmann
Jeg?

Dapertutto
Se selv!

Hoffmann
Herregud!

Nicklausse
Hva?

Hoffmann
Speilbildet mitt! Det er borte! Jeg har mistet det!

Nicklausse
For den kvinnens skyld!

Alle
Haha! Han er vettskremt!

Nicklausse
Kom nå, og la oss komme oss bort fra dette stedet, hvor du kommer til å miste sjelen din!

Hoffmann
Nei! Nei! Jeg elsker henne! La meg være i fred!

Septett
Akk! Jeg er helt på villspor, og hele meg gløder av forvirring! Jeg forbanner den kjærligheten som fortærer meg, og som gjør det umulig å finne ro. Bak dette ansiktet som er klart som morgenlyset, er det som om helvetet selv forvirrer meg. Jeg hater henne, og jeg forguder henne! Bare et kyss fra henne – og jeg kommer til å dø! Jeg drømmer om henne, og ilden i meg våkner igjen! Faen ta denne kjærligheten som fortærer meg og uroer meg! Denne lidenskapen kan ikke mettes! Jeg hater henne, og jeg forguder henne! Jeg er på ville veier! Bak den tilsynelatende skjønnheten er det som om Faen selv spiller meg et puss. Ja, han forfører meg! Jeg forakter henne! Akk! Og jeg tilber henne!

Dapertutto
Stakkars Hoffmann! Enda en gang blir du forelsket – helt forgjeves! Hun har solgt sin skjønnhet og sine kyss til oss. Stakkars Hoffman! De søte kyssene er våre! Han er forelsket igjen, og kvinnen han forguder har solgt sin skjønnhet til oss. For hun elsker seg selv.
Hennes ild som forskjønner henne og forvirrer oss, er fortsatt vel verdt et kyss! Ja, du dikter!

Giuletta
Min dyrebare Hoffmann, jeg tilber deg, men jeg har ikke hjerte til å si nei til denne strålende diamanten som bare koster meg et kyss. Kjæreste Hoffmann, men jeg har bare ikke hjerte til å nekte meg det som kan kjøpes for et kyss. For jeg er en kvinne, og jeg beundrer alt som fortsatt kan hjelpe meg til å forvirre deg. Dikter! Du må roe deg ned!

Nicklausse
Det går helt rundt for ham! Han lar seg fortære av kjærligheten. Med sitt bedende blikk sier han rett ut at han forguder henne! Ingenting kan berolige ham! Det kommer til å kuse hjertet hans!

Schlemil
Jeg forakter den dikteren, men snart vil han få hennes kyss, Om jeg hadde hatt noe som kunne roe dem ned… …et svingende sverd som jeg kan å håndtere! Min venn, vi må snakke sammen så du kan roe deg ned. Du skjelver!

Pittichinaccio
Stakkars Hoffmann! Om du tror at hun elsker deg, må du være helt bløt i hodet! Totalt bløt!

Kor
Akk! Han er forelsket igjen! Den skjønnheten han forguder er den som knuser hjertet hans! Forbannet er han som svermer for henne. Det er nytteløst! Hun selger sine kyss! Prøv å roe deg ned! Stakkars Hoffmann!

Giuletta
Hør, mine herrer! Her kommer båten, og det er tid for å si farvel.

Nicklausse
Kommer du?

Hoffmann
Ikke enda

Nicklausse
Jeg forstår, men jeg holder øye med deg

Schlemil
Hva venter du på?

Hoffmann
Jeg venter på at du skal gi meg en viss nøkkel som jeg er lovet.

Schlemil
Den nøkkelen får du bare over mitt lik!

Hoffmann
Da tar jeg begge!

Schlemil
Det skal vi nok bli to om! Bare pass deg!

Dapertutto
Har du ikke noe sverd? Ta mitt!

Hoffmann
Takk!

Kor
Denne vakre natten er som skapt for kjærlighet, I vår beruselse smiler den til oss! Natten er så mye deiligere enn dagen, den er skapt for kjærlighet!

Hoffmann
Det er jo ingen her!

Dapertutto
Og hva skal du gjøre med ham nå?

Giuletta
Jeg overlater ham til deg!

Pittichinaccio
Min engel!

Hoffmann
Hvilken elendighet!

Nicklausse
Elendige krypdyr!

Fjerde akt – Antonia

Antonia
Turtelduen har fløyet sin vei!
Åh, minnet er for vakkert, og virkeligheten er for grusom!
Jeg ser ham, og jeg hører ham!
Turtelduen har fløyet langt bort fra deg,
men hun er hele tiden trofast og holder det hun har lovet.
Min elskede, stemmen min roper på deg,
og ja – hjertet mitt er ditt, helt og fullt!
Turtelduen har fløyet langt bort fra deg!

Crespel
Mitt stakkars barn! Min elskede datter! Lovet du meg ikke at du ikke skulle synge mer?

Antonia
Mor ble så levende for meg! Da jeg sang var det som om hjertet trodde at det var henne jeg hørte.

Crespel
Det er det som plager meg; at din mor har gitt deg sin stemme i arv. Men det er nytteløst å tenke sånn. Jeg hører henne, gjennom deg. Nei, nei – jeg ber deg!

Antonia
Din Antonia skal ikke synge mer.

Crespel
Hvilken fortvilelse! Bare en eneste gang til. Jeg så hvordan ansiktet ditt lyste opp! Herregud! Holder jeg på å miste det barnet som jeg forguder? Ah! Det er denne Hoffmann som har fylt henne med disse lengslene! Og jeg som har flyttet helt hit! Frantz, ikke åpne døren for noen!

Frantz
Kalte du på meg?

Crespel
Hvor skal du?

Frantz
Jeg skal se om det er noen som ringer på, slik du sa.

Crespel
Jeg sa at du ikke skal åpne for noen. Absolutt ingen! Forstår du nå?

Frantz
Herregud! Jeg er ikke døv!

Crespel
Bra! Pokker ta deg!

Frantz
Javel, min herre, Nøkkelen står i låsen.

Crespel Din dumskalle! Din dust!

Frantz
Ja, da er det avgjort!

Crespel
Faen ta deg!

Frantz
Vel vel – alltid rasende forbannet! Merkelig! Lunefull! Urimelig! Men noen må gjøre ham fornøyd – for hans penger! Ikke fred å få – hverken dag eller natt. Ved det minste tegn holder jeg kjeft, men jeg kunne like gjerne ha sunget!

Men nei, om jeg hadde sunget hadde han måttet dempe sin forakt for meg. Noen ganger synger jeg for meg selv, men det er ikke behagelig Men det er ikke stemmen det er noe i veien med Nei, det er måten jeg synger!

Faen, man kan ikke få alt!
Jeg synger elendig, men jeg danser ganske bra, om jeg skal si det selv. Pokker ta! Dansing er mitt sterkeste kort, det er det jeg kan aller best, men å danse er ikke lett! Det er ikke de veldreide beina mine som svikter meg når jeg er med kvinner, nei, det er måten jeg danser på!

Hoffmann
Frantz! Her er du altså! Reis deg, min venn!

Frantz
Hvem er det? Å, herr Hoffmann!

Hoffmann
Ja, i egen person! Vel – hvor er Antonia?

Frantz
Han er gått ut.

Hoffmann
Haha! Er du enda døvere enn i fjor?

Frantz
Min herre, du ærer meg med ditt besøk! Jeg har det bra, takk Gud!

Hoffmann
Antonia! Se til at jeg får treffe henne, og det litt kvikt!

Frantz
Utmerket! En stor glede for herr Crespel!

Hoffmann
Det er en kjærlighetssang som lyder, trist eller glad…

Antonia
Hoffmann!

Jeg visste at du fortsatt elsker meg!

Hoffmann
Ja, og jeg visste at du har savnet meg!
Nå er jeg bare fylt av glede, og i morgen blir du min kone!
Da er vi et lykkelig, gift par, og fremtiden er vår!

Antonia
Nå er jeg bare glad, og i morgen skal jeg bli din kone!
Lykkelig gift for all fremtid! Vår fremtid!

Hoffmann & Antonia
La oss være trofast mot kjærligheten!
Så den vinner over selve tiden!
Vi er fylt av glede, og imorgen er vi gift!
Fremtiden er vår.
Det er en kjærlighetssang som lyder,
trist eller glad…
En sang om kjærlighet…

Hoffmann
Hva er i veien?

Antonia
Ingenting! Herregud! Det er far! Kom!

Hoffmann
Nei!

Crespel
Ingenting! Jeg trodde at Hoffmann var her? Bevæpnet Faen ta ham!

Hoffmann
Tusen takk!

Frantz
Min herre!

Crespel
Ja?

Frantz
Det er doktor Miracle

Crespel
Den skurken! Lås døren øyeblikkelig!

Frantz
Ja, Min herre

Crespel
Han – en doktor? Nei, så menn! Han er en morder og en kirkegårdsgraver! Som kommer til å ta livet av datteren min, slik han gjorde med kona mi. Jeg hører klirringen av flaskene hans! Jag ham bort her fra!

Miracle
Haha!

Crespel
Helvete heller!

Miracle
Vel, nå er jeg her! Det er meg! Jeg er svært glad i den gode herr Crespel! Men hvor er han?

Crespel
Pokker ta deg!

Miracle
Haha! Jeg så etter vår Antonia! Nåvel – denne sykdommen hun har arvet etter sin mor, er den fortsatt vedvarende? Den skjønne lille jenta! Vi skal nok få henne frisk! Før meg til henne.

Crespel
For at du skal ta livet av henne? Ta ett skritt fremover, og jeg hiver deg ut gjennom vinduet!

Miracle
Så så, ta det ganske rolig, Jeg har ikke noe ønske om å gjøre deg sint.

Crespel
Så hva har du da tenkt å gjøre, din forræder!

Miracle
Det er viktig å kjenne til sykdommen for å kunne bli kvitt den

Hoffmann/Crespel
Jeg er vettskremt!

Miracle
La meg få undersøke henne! Med min uovervinnelige styrke blandet med min gode vilje. Kom nå til meg. Ikke vær redd. Kom og ta plass, og la meg undersøke deg. Det er intet å frykte.

Hoffmann & Crespel
Hele meg fryser av frykt og redsel!
Dette stedet fyller meg med skrekk.
Jeg er livredd!

Crespel
Så snakk! Men vær kort!

Miracle
Vil dere være så vennlig å sitte ned?

Crespel
Jeg sitter allerede

Miracle
Hvor gammel er du, om jeg må be?

Crespel
Hvem? Jeg?

Miracle
Jeg snakker om datteren din. Hvor gammel? Svar! Jeg må vite det! Tjue? Livets vår! Kan du vise meg hånden din?

Crespel
Hånden hennes?

Miracle
Hysj! La meg telle,

Hoffmann
Herregud! Er dette teater eller en drøm? Er det forsøk på en tryllekunst?

Miracle
Pulsen er hurtig og uregelmessig. Det er et dårlig tegn! Syng!

Crespel
Nei! Nei! Du må ikke la henne synge!

Miracle
Syng! Se! Ansiktet hennes får farge og livner til, og hun løfter hendene opp til det hamrende hjertet

Crespel
Hva er det han sier?

Miracle
Det ville virkelig ha vært en skam om døden skulle få et slikt bytte!

Crespel
Hold kjeft! Stopp!

Miracle
Om du er villig til å få hjelp av meg, om du ønsker å redde livet hennes, så har jeg her noe medisin som jeg har i reserve…

Crespel
Hold munn!

Miracle
…som du må…

Crespel
Ti stille! Må Gud bevare meg fra å høre på råd fra deg, du din elendige morder!

Miracle
…som du hver morgen må…
JA ja, jeg hører deg!
Alt til sin tid. Bare et øyeblikk.
Disse flaskene, ulykkelige far, du kommer til bli fornøyd med dem, håper jeg.

Crespel
Kom deg til helvete ut herfra, din djevel! Forsvinn!

Miracle
Døden venter. Det er derfor medisinen er nødvendig hver morgen!

Hoffmann
Antonia, min elskede! Jeg håpe jeg kan redde deg fra døden som venter.

Crespel
Kom deg ut! Du har all grunn til å frykte en far vrede og sorg. Forsvinn!

Hoffmann
Aldri synge mer? Hvordan kan du kreve et slikt offer av henne?

Antonia
Nå? Hva sa min far?

Hoffmann
Ikke spør meg om noe, du får vite alt senere. Nå ligger en ny vei åpen for oss, Antonia! Følg meg på den veien, og fjag bort de drømmene du har hatt om fremtiden, om suksess og berømmelse, som du har betrodd meg!

Antonia
OG hva med deg?

Hoffmann
Kjærligheten kaller på oss begge to; og det som ikke er ditt, er ikke lenger noen del av livet mitt! Du er mitt liv!

Antonia
Vel, da gir jeg deg min hånd!

Hoffmann
Kjæreste Antonia! Hvordan skal jeg noen sinne fullt ut forstå hva du gir meg? Din far er kanskje snart tilbake, så jeg forlater deg nå, til i morgen.

Antonia
Ja, til i morgen. Han lar seg lett bli gjort til medskyldig med min far! Vel, det er ingen tid for gråt og tårer! Jeg har lovet ham at jeg ikke skal synge mer!

Miracle
Skal du ikke synge mer? Er du klar over hvilket offer du krever i din ungdoms vår, og har du over hodet vurdert hva det koster? Ynde, skjønnhet, talent – nådegaver – alle disse godene himmelen har gitt deg, må de gjemmes bort i skyggen av livet som en gift kvinne?
Har du ikke i drømmene dine hørt suset av et begeistret publikum som snakker om deg og som følger deg med sine blikk? Det er der den brennende gleden og endeløse fryden finnes!
Du er i ferd med å gi slipp på tjue år i full blomst, til fordel for borgerlige gleder som blir dine lenker, og en barneflokk som tapper deg for din skjønnhet!

Antonia
Åh, hvem er den stemmen som uroer meg så sterkt? Er det helvete som taler, eller er det Gud som advarer meg?
Nei! Min lykke ligger ikke i den retningen, forbannede stemme! Min kjærlighet er bevæpnet mot forfengeligheten min! Berømmelse er ingenting verdt i forhold til den tilbaketrukkete sikkerheten som min elskede tilbyr meg i sitt hus.

Miracle
OG hva slags kjærlighet er egentlig din? Hoffmann ofrer deg for sin egen hensynsløshet! Han elsker bare din skjønnhet, Og det er for ham som for de fleste menn, snart kommer tiden for utroskap!

Antonia
Nei! Ikke frist meg lenger! Forsvinn, du er en djevel!
Jeg vil ikke høre mer på deg! Jeg har sverget på at jeg er hans! Min elskede venter på meg, og jeg tilhører ikke lenger bare meg selv, og det kan jeg ikke gå tilbake på! Og akkurat nå, enda en gang, har han sverget evig kjærlighet til meg! Åh! Hvem kan redde meg fra denne djevelen, fra meg selv?
Mor! Mor! Jeg elsker ham!

Miracle
Din mor? Våger du å kalle på henne? Men er det ikke hun som snakker, gjennom min stemme? Utakknemlige jente, husk at det du gir avkall på er hennes stråleglans. Hør!

Stemmen
Antonia!

Antonia
Herregud!

Miracle
Lytt!

Antonia
Gode Gud! Min mor!

Miracle
Så syng sammen med henne!

Antonia
Det er sjelen hennes som kaller på meg!
Mor!
Ja, hun roper på meg, akkurat som i gamle dager!
Jeg hører stemmen hennes!
Mor!

Miracle
Så syng sammen med henne!
Ja, det er hun som roper på deg, Som i gamle dager.

Stemmen
Antonia!
Mitt elskede barn som jeg roper på som i gamle dager.Det er meg, din mor, som roper på degHør på stemmen min!

Antonia
Nei! Det er nok!Jeg er døende, og kommer aldri mer til å synge!Hva slags lidenskap er det som brenner i meg?Det er min mors stemme jeg hører!

Miracle
Fortsett å synge! Hvorfor stoppe? Det er din mor, virkelig! Sjelen hennes kaller på deg slik som i gamle dager. Hør, hun roper på deg!

Stemmen
Elskede barn som jeg roper på!

Antonia
Ja, det er hennes stemme! Jeg gir etter for ekstasen som fyller meg! Hvilken ild er det som blender meg? Åh! Om jeg så bare får leve et kort øyeblikk til, så kan min sjel fly til himmelen!

Stemmen
Jeg kaller på deg med min stemme!
Fortsett å synge, min datter! Hør på meg!

Miracle
Syng! Fortsett! Hun kaller på deg!

Crespel
Barnet mitt! Min kjære datter, Anrtonia!

Antonia
Far, hør! Det er mor som kaller på meg. Og han er kommet tilbake! Dette er en sangen om kjærlighet, trist eller glad…

Crespel
Nei! Bare ett ord, min datter! Snakk til meg! Åh, grusomme død! Vis meg nåde!
Hun er borte! Min elskede datter!Hoffmann! Du elendige!
Det er du som har drept henne! La meg ha litt av ditt blod, så ansiktet hennes kan få farge igjen! Et våpen! En kniv!

Nicklausse
Ulykkelige mann!

Hoffmann
Vær rak, og skaff hjelp! En doktor!

Miracle
Her er jeg allerede. Død!

Crespel
Herregud! Barnet mitt! Min elskede datter!

Hoffmann

Antonia!

INTERMEZZO

I Luthers vertshus

Hoffmann

Nå har dere hørt historien om mine kjærlighetsaffærer. Minnene om dem bærer jeg i hjertet for alltid.

Luther
En storartet suksess! Nå feirer vi vår store primadonna!

Lindorf
Ingen grunn til å frykte ham lenger, Divaen er min!

Hoffmann
Stella!

Nathanael
Hva har Stella med alt dette å gjøre?

Nicklausse
Jeg forstår det!
Tre dramaer i ett;
Olympia, Giuletta, Antonia
– de er alle den samme kvinnen – Stella!

Studentene
Stella!

Nicklausse
La oss skåle for denne vakre kvinnen

Hoffmann
Ett ord mer, og jeg knuser alt omkring meg!

Nicklausse
Det er meg, din mentor. Tusen takk!

Hoffmann
Ah! Jeg er gal! La oss fylle oss med sprit og alkohol, øl og vin, og bli himmelsk beruset! Galskapen og sviren tilhører oss! Den store intetheten som får oss til å glemme.

Nicklausse
La oss tenne på punsjen! La oss bli fulle! OG må den fulleste rulle under bordet!

Nathanael, Hermann, studenter
Og må den fulleste rulle under bordet!
Luther er en fin fyr,
I morgen gir vi ham en omgang juling!
Kjelleren hans er ganske så velfylt,
I morgen tømmer vi den for alle godsakene!
Fortsett å fylle glassene – helt til i morgen tidlig!

Nicklausse
Vel, Hoffmann!

Hermann
Han er ganske så bedugget!

Nicklausse
Nei, han er døddrukken!

Lindorf
Herregud!

Nicklausse
Bli her! Der er byråd Lindorf, han venter på deg.

Kor
Fortsett å fylle glassene – helt til i morgen tidlig!