Vi ønsker velkommen til en annerledes kunstopplevelse i kirken. Den italienske sopranen Antonia Cifrone er tilbake i Bergen og gjør rollen som Suor Angelica. Noen vil kanskje huske hennes fantastiske tolkning av Madama Butterly i Arenum 2001. Suor Angelica av G.Puccini fremføres med 3 sceniske forestillinger i Johanneskirken den siste uken før påske. OPERA I EN AKT – om morskjærlighet og sorg, – om tap og anger. «Senza mamma».

Opera i kirken

Kirke og kunst har gjennom århundrer vært nært forbundet og inspirert hverandre gjensidig i ord, bilde og musikk. Kombinasjonen opera og kirke har ikke fullt så lange tradisjoner, og vi forbinder vanligvis ikke  kirkerommet med opera.

Men vi kjenner oratorietradisjonen som en selvfølgelig del av en kunstnerisk formidling av kirkens budskap. Händels Messias, Bachs Juleoratorium og Skapelsen av Haydn er kunstuttrykk som tar mange av operaformens virkemidler i bruk; ulike roller, veksling mellom resitativer og arier, samt bruk av musikalske, dramatiske effekter. På denne måten speiler de operatradisjonens stil og form, det er bare scenografi, kostymer og agering de ikke tar med i uttrykket.

Opera hører vanligvis til i teatret eller på en scene. Kveldens forestilling er lagt til kirken, både fordi den handlingsmessig utspiller seg i et kirkerom, men også fordi den tematiserer sentrale menneskelige, etiske og eksistensielle spørsmål, nært forbundet med kristen tro og levesett.

Dette har vært gjort to ganger før i Opera Bergen og Vest Norges Operas historie; i 1990 med ”Mordet i katedralen” og i 2001 med ”Ropet frå oskehaugen”.

Kirkerommet med sin egenart og sine symboler danner i hovedsak den scenografiske rammen rundt denne operaen, mens regi og lysdesign tilfører dramaet den intensitet og nerve som behøves for å levendegjøre denne fortellingen som kan berøre oss dypt.

Suor Angelica av G.Puccini fremføres i Johanneskirken den siste uken før påske, og har et budskap som kan føre oss inn i påskens mysterium. Operaen som er umiskjennelig ”Puccinisk” når det gjelder tonespråk og stemningsfullhet, spilles av kvinner i alle roller. Skildringen av det daglige livet i klosteret i begynnelsen på operaen kan gi assosiasjoner til Sound of Music, mens den dramatiske utviklingen tar i bruk alle virkemidler i operafaget.