THE TWO FIDDLERS
OPERA BERGEN presenterer i samarbeid med Bymuseet i Bergen og Den Nye Opera
THE TWO FIDDLERS. Opera for og med barn av Peter Maxwell-Davies. Scenisk oppsetning i Håkonshallen 15., 16., 17.april og 12., 13. 14. og 15.oktober.
Regi: Daniel Bohr. Scenografi: Dirk Hofacker. Lysdesign: Sasja Haven. Dirigent: Anne Randine Øverby. Orkester: Opera Bergens Orkester. Kor: Ragazzi – Opera Bergens barne- og ungdomskor. Solister: Richard Resch (Gavin), Heinrich Schopf (Storm Kolson),Tone Kvam Thorsen (Kongen) Ingunn Olsen (Dronningen)
Kunstner og pedagog – to sider av samme sak
Sir Peter Maxwell Davies og The Two Fiddlers
Maxwell Davies regnes som en av våre fremste nålevende komponister, og ble i 1987 adlet av den engelske dronningen for sin rikholdige og varierte produksjon, noe han oppfattet som en ære for musikken mer enn for seg selv; – Musikk er av avgjørende viktighet for menneskene, og samfunnet har forrådt oss alle ved å underkjenne denne verdien.
Han begynte sin komponist- og musikerkarriere med stor interesse for tidlig avantgarde musikk, fra sitt hjemland så vel som fra hele Europa, og bidro til at mye musikk som ble skapt på 50- og 60-tallet ble spilt og lyttet til – om enn av et lite og spesielt interessert publikum.
Dette gjorde ham oppmerksom på og opptatt av det sammensatte, og ofte motsetningsfylte, forholdet mellom komponist, utøver og publikum, og ble samtidig kimen til hans sterke pedagogiske interesse og virke.
De tre årene (1959 – 62) han arbeidet ved Cirencester Grammar School ble avgjørende for hans videre utvikling som komponist; fra å kunne forholde seg til musikalske ”likemenn” (profesjonelt utdannete utøvere, kritikere og komponister) var det nå barn og unge han måtte kommunisere med. Dette fikk vesentlige konsekvenser for hans videre komponistgjerning; for det første ble den musikalske stilen klarere og enklere, og han gjorde det til en vane å tenke fremføring og gruppering av utøvere mens han komponerte. Han utviklet også en svært liberal holdning til transkripsjoner generelt, fordi en alltid måtte ta utgangspunkt i hva slags ressurser som står til rådighet, og tilrettelegge verkene på det grunnlaget.
Undervisningsmetoden hans har hele tiden vært knyttet tett opp mot fremføring av musikken det blir arbeidet med, noe som tidlig gjorde ham til en ettertraktet gjesteinstruktør og –foreleser ved en rekke undervisningsinstitusjoner i Europa og USA.
Fra og med 1970 har Peter Maxwell Davies vært bosatt på Orknøyene. I 1977 tok han initiativ til og etablerte St.Magnus Festival – en årlig ”Celebration of the Arts” – hvor musikk utgjør hoveddelen av et program som også ivaretar drama, dans, litteratur og visuell kunst. Festivalen har i årenes løp vokst fra en sped begynnelse til å bli en av Storbritannias mest respekterte og begivenhetsrike kunstfestivaler.
På samme måte som hans komponistvirke preges også festivalen av den heldige kombinasjonen av fremføringer og artister i verdensklasse og lokal deltaking av høy kvalitet, hvor barn og unge utgjør en viktig deltakergruppe.
På bakgrunn av komponistens engasjement for barn og unge og nødvendigheten av at de får møte og medvirke i musikalske sammenhenger, har festivalen vært åsted for en rekke premierer på Maxwell Davies’ barneoperaer, musikkteaterstykker og sangsykluser, hvor barn fra Orknøyene har medvirket; pedagogiske prosjekter tenkt ut og planlagt i samarbeid med besøkende orkestre, ensembler og artister – med klart fokus på fremføring med et offentlig publikum til stede.
The Two Fiddlers så dagens lys allerede ved den andre festivalen (1978), og regnes fortsatt som hans beste barneopera. Kombinasjonen av dyktighet, modernitet og innsikt i barns musikalske yteevne
representerer hans musikk en langt mer avansert og ”viderekommen” stil enn det mange forbinder med barne- og ungdomsmusikk, og overbeviser oss om at barn er langt mindre fordomsfulle overfor (voksnes antatte?) avskrekkende egenskaper ved moderne musikk.
En journalist som var på Orknøyene da operaen ble fremført på nytt i 2004, kunne fortelle om komponistens popularitet blant de medvirkende barna: – Mitt største minne er synet av Max omringet av barn som hang på ham der de kom til, i armer og ben, i skjorteermer og lommekanter: ”Har du skrevet noe mer for oss? Hva skal vi synge neste år? Får jeg være med?”
Å spille The Two Fiddlers i Håkonshallen understreker de tette båndene mellom Bergen og Orknøyene, og i et kulturminneår er det interessant at Håkonshallen blir arena for et musikalsk møte mellom fortid og samtid.
Håkonshallen ble bygget av Håkon IV Håkonson, som var konge i Norge i årene 1217 – 1265. Håkon ble født inn i et samfunn som var herjet av krig, væpnete bander og krigsherrer, og døde som den uomstridte herskeren over et stort og internasjonalt respektert kongedøme, der kongemakten helt klart hadde blitt styrket. Han døde på Orknøyene, og ble midlertidig gravlagt i St. Magnuskatedralen i Kirkwall før kroppen ble tilbakeført og gravlagt i Kristkirken på Holmen i Bergen; i dag avmerket med en minnestein på Bergenhus festning.
At fremføringsstedet er Håkonshallen, er også kuriøst i den forstand at komponisten var til stede akkurat her i 1978; samme år som han komponerte The Two Fiddlers. Det var i forbindelse med Festspillenes fremvisning av hans kammeropera The Martyrdom of St.Magnus; den første operaen han skrev fra Orknøyene (1977), som blir beskrevet ved sin klarhet, økonomisering med fakter og enkle virkemidler for å tematisere fredsbegrepet.
Peter Maxwell Davies’ tradisjonsbaserte, men samtidig svært moderne musikalske og tekstlige bearbeiding av George Mackay Brown’s fortelling er blitt til en opera for og med barn og unge med stor opplevelsesverdi i seg selv som kunstnerisk uttrykk. Den er basert på nordisk fortellertradisjon; eventyr, sagn og mytedikting, samtidig som den knytter seg til vår egen tid og betrakter den med andre øyne enn vi kanskje gjør selv.
Kristin Knudsen
The Two Fiddlers – handlingen
Første akt.
1.scene
De to felespillerne, Gavin og Storm Kolson, er på vei hjem en sen natt etter å ha spilt til bryllup. De er svært fornøyd etter å ha fått bruden til å smile og gjestene til å danse. De har tatt en vei de ikke pleier å gå, og Gavin spør hvordan det har seg at de kommer denne veien, for Storm vet vel hvem de sier bor under de grønne tuene de ser omkring seg? Trollene.
Det sies at de kommer ut om natten, og stakkars den som treffer på dem! De to prøver å overbevise hverandre om at ingen av dem er redd for trollene, til tross for at de skvetter til hver gang de hører en lyd. Likevel vil de komme seg hjem, og Gavin vedgår at han ikke liker seg.
De synger og spiller for å holde frykten på avstand, men frykten øker, og de greier ikke helt å skjule for hverandre at de er like redde begge to:
”La oss gå hjem, så fort vi kan, Vi vil ikke tro på troll, for vi er virkelige menn. I det minste vil vi ikke tro på dem før i morgen når det er blitt lyst”.
Gavin går, men Storm blir stående igjen for å lytte til lyden av trollene
Trollene dukker opp, mystiske og lokkende snakker de til Storm:
”Storm Kolson! Kom med oss!” De lokker med store rikdommer dersom han følger med dem, og vil at han skal komme til festen de har stelt i stand. Men han må ta med seg fela.
Slik fører de Storm Kolson til trollhulen under bakken.
2.scene
Trollkongen og –dronningen sitter på tronene sin.
Trollene danser en tungsindig og anstrengende dans, mens kongen og dronningen blir sittende; og de ønsker Storm Kolson velkommen. Kongen gjør Storm oppmerksom på de dårlige danseferdighetene til trollene – de stamper som bondetamper! Han oppfordrer Storm til å spille på fela si, så de kan danse som gode menn fra Orknøyene. Og Storm spiller – og trollene danser med ny begeistring, eleganse og ferdighet. Kongen og dronningen er begeistret og vil han skal spille mer, og blir enda mer bejublet av dronningen, kongen og trollene. Kongen og dronningen vil belønne Storm Kolson og ber ham ønske seg hva han vil før han går tilbake til folkene sine. Storm er lei av å se på at folkene hans arbeider og sliter hele tiden, og skulle ønske seg at de slapp å slite så hardt, ja enda bedre – at de slapp å gjøre noe som helst;
”det er det jeg ønsker meg; at folket mitt aldri mer trenger å arbeide, men bare nyte livet for evig og alltid!”
Trollene roper triumferende: Folket trenger aldri mer å arbeide! Og legger til: Hvis vi sørger for det har vi dem i vår makt.
Kongen, dronningen og trollene sier farvel, mens de vinker langsomt og trist. Trollene forsvinner, og Storm står alene igjen i kulden utenfor trollenes tue. Han fryser – og skjønner ikke helt hva som har skjedd. Han tror det må ha vært en drøm.
3.scene
Gavins styrter inn i huset sitt, livredd, og hopper opp i sengen og gløtter varsomt ut under dynen. Har de gått, trollene? Jeg tror ikke på troll! Men har de gått? Han prøver å overbevise seg selv om at han ikke tror at det finnes troll. Han sovner – og snorker. Storm Kolsons felespill høres i det fjerne, og Gavin snakker i søvne:
Det er bare en drøm, men Storm Kolson spiller til dans for trollene. Men det er bare en drøm – et mareritt… Så sovner han fredelig, mens folkene fra øyen synger:
Har du hørt det? Det er sant! Storm Kolson er borte. Han har falt utfor klippene, og druknet i havet. Han er sporløst borte, i sjøen, til Hudsons Bay. Storm Kolson er død. Sporløst forsvunnet.
Det gryr av dag. Gavin våkner og står opp av sengen, Han setter seg på scenekanten og synger om sin tristhet over at hans beste venn er borte, at han bare må avfinne seg med det, og at tiden vil lege sårene.
Tiden begynner å gå – og Gavins liv utvikler seg…..
En kone…
En villa
En bil…
En TV…
En liten sønn…
En liten datter ….
En livsforsikring…
En golfkølle….
Ulltøfler…
Puter…
Spaserstokk…
Kinnskjegg…
Rynker
Stor mage…
Voksen sønn……Svigerdatter
Voksen datter ……..svigersønn
Pensjon
Tvillinger (Barnebarn)
Trillinger (barnebarn)
”Jeg har oppnådd alt det en virkelig god mann skal!”
Men Gavin tenker stadig på sin venn Storm Kolson. Det er ingen som spiller lengre, ingen som danser..Denne kvelden har han en merkelig følelse – og greier ikke å sitte stille hjemme. Han vil ut for å lete etter storm det stedet han forsvant. For 21 år siden…
- Akt
1.scene
Storm står på utsiden av tuen, og plukker på fela si. Han er sikker på at det han har opplevd bare er en drøm.Gavin kommer, snakker med seg selv om at det 21 år siden Storm forsvant. De møtes, og ser forundret på hverandre. Storm kjenner igjen Gavin, men syns han ser dårlig ut, mye eldre, men Gavin forstår ikke hvem den unge mannen er. Etter en stund forstår de begge hvem den andre er, men de forstår ikke hvordan det kan ha gått til – og tenker begge at det er trollenes verk…
Gavin begynner å fortelle Storm om hvor dårlig det står til på øyene etter at Storm forlot dem; ingen arbeider mer, alt arbeid blir gjort for dem av usynlige hender. Storm forstår ikke at det er så ille, men Gavin sier de holder på å kjede seg til døde. Storm forstår at ønsket hans har gitt konsekvenser han ikke hadde tenkt på, og at det er trollene som har gjort narr av ønsket hans. Gavin ber ham bli med og se selv, akkurat nå holdes det en fest de kan gå til. Men det er ikke mye til fest; ingen som spiller, ingen som synger, ingen som danser og ingen som sier noe som helst.
Storm blir med og foreslår for Gavin at det skal muntre seg opp med å spille den samme melodien de spilte sist gang de var sammen.
2.scene – selskapet
Gjestene på festen sitter sløve og tiltaksløse i makelige stillingar. Noen av trollene går rundt og serverer delikatesser, uten å være synlige for gjestene. Andre troll holder et TV-show der de reklamerer for en rekke ting som kan kjøpes for penger og som skal gjere alle lykkelige, som f eks piller som hjelper for alt; Trollo-pills. Gjestene kjeder seg ekstremt.
Videre reklame for Trollomatic støvsuger, Trollupp tilsetningsstoff i matlagning, Trollka – verden mest berømte drikk.
Gjestene syns TV-reklamen er kjedelig og vil svitsje over til en annen kanal – der blir episode nr. 5001 av ”Trollville Place” annonsert. De setter på en plate i stedet for, og gjestene sovner…
Da ankommer presten, som er moralsk indignert over forholdene. Han mener de bør begynne å gjøre noe snart, men er like kjedsommelig selv, og faller til slutt i søvn han også.
Trollene gliser og kniser, og peker på gjestene. Gavin får Storm til å forstå hvor ille det står til. Og Storm mener det er bare en ting å gjøre; lage en ny melodi, bryte forbannelsen og få dem i sving igjen med dans og meningsfylt arbeid.
Han tar frem fela si og begynner å spille – først langsomt, fortere etter hvert, og gjestene begynner å våkne. De danser – og mimer sine daglige gjøremål – en fisker som tar ut båten og kaster linen, en bondekone som vasker kjøkkengulvet og melker kyrne, en bussjåfør som tar billetter, kjører og lager busslyder, et postbud med postlue, sekk og brev, handelsmann som pakker inn noe og leverer det over disken, en lærer som skriver på tavlen, stiller spørsmål, en politi.
Trollene forlater scenen umerkelig og tar med seg alle tingene, Storm sier: ser du? Det virket! Forbannelsen er brutt, Folket arbeider igjen. Livet vil bli normalt igjen og folk vil respektere seg selv og hverandre. Gavin samtykker, Dette trenger vi å feire! Inn med haggisen!
De synger en hyllingssang til haggisen – retten de aldri blir trøtt av å spise. Når de stikker kniven i haggisen kommer trollene ut, og lager fullstendig kaos.
De prøver seg igjen:
Vi kommer igjen! Bare vent! Det kommer en dag på nytt hvor vi har dere i vår makt. Så vær på vakt mot trollene, alltid når mørket faller på. For vi har dere i vår makt, til og med når dere har det som finest! Og hvis dere tror vi ikke finnes, da forgifter vi alle drømmene deres. Så livet er ikke som det ser ut, men fordervet. Vi kommer under huden på dere og kontrollerer dere på tusen måter, hele tiden – uten at dere vet det…
Så forsvinner trollene, og øyfolket synger seierssangen sin til slutt:
Forbannelsen er brutt, trollene er borte, vi kan arbeide igjen, vi har vunnet med musikken, vi skal vinne med arbeid, uansett hva slags vanskeligheter vi kommer i, har musikken kraft til å hjelpe oss, vi er utfridd fra vår vanskelige tilstand, så nå ønsker vi god natt.
Men vær på vakt mot trollenes triks!
Tid og sted
Håkonshallen 15., 16., 17.april og 12., 13. 14. og 15.oktober.