Opera Bergen hadde i 2010 et omfattende samarbeid med Bergen domkirke menighet og kantor i Johanneskirken i forbindelse med fremføring av Leonard Bernsteins MASS i april og Schumanns Das Paradies und die Peri i november – to svært ulike forestillinger, både innholdsmessig og stilmessig, som vakte stor begeistring hos publikum og kritikere. 

Gjennom disse produksjonene har ett av siktemålene vært å utforske og utvikle kirkerommet som arena for iscenesatte, musikkdramatiske verk på en måte som utfordrer kirken så vel som scenekunsten.
Et annet siktemål har vært å iscenesette dramatiske vokalsymfoniske verk med liten fremføringspraksis i Norge, og på den måten øke tilgjengeligheten for publikum.
Et tredje siktemål har vært å aktualisere og formidle musikk/tekst som omhandler vesentlige temaer for moderne mennesker – noe som Opera Bergen har mottatt mange tilbakemeldinger fra sitt publikum på at vi har lykkes med.

Det er dette arbeidet som videreføres med produksjonen av Händels Theodora, og forestillingene vil også inngå som en del av programmet for Påskefestuken i Bergen.

Verket og forestillingen
Theodora er Händels nest siste verk overhodet, og inngår i den lange rekken av oratorier som utgjør en vesentlig del av hans verkliste, i tillegg til hans operaer.
Den ble skrevet i 1749 og fikk sin første fremføring i Covent Garden Theatre i 1750.

Den konkrete historien som utgjør librettoen (av Thomas Morell), er fra 300-tallets Midtøsten, og knytter seg dels til historiske hendelser og dels er basert på skjønnlitterære skrifter. De kristne var bannlyst – etter ordre fra keiser Diokletian som hadde opphøyd seg selv til guddom, og for øvrig satte i gang en av historiens største forfølgelser av kristne.
Historien som fortelles starter med at Valens – presidenten av Antiokia – tvinger hele sitt folk til å bli med på tilbedelsen av Jupiter, og de som nekter trues med strenge straffer eller døden.
Theodora, som tilhører den kristne forsamlingen, motsetter seg dette. Som straff dømmes hun til å bli prostituert – en skjebne som for henne er langt mer nedverdigende og verre enn døden.
Den romerske offiseren Didymus – som elsker Theodora – gjør det han kan for å redde henne, samtidig som han vil opprettholde sitt vennskapsforhold med Septimius – han også romersk offiser – som har fått til oppgave å håndheve Valens påbud og effektuere hans instrukser.
Den kristne forsamlingen (kor), ledet av Irene, setter sin lit til Gud til tross for de trusler og utfordringer de stilles overfor, mens romerne (kor) i all hovedsak hyller sin keiser og nærer sitt hat og fordømmelse overfor dem som er annerledes.
Til tross for historiens tragiske slutt, er den likevel verken fortvilende, håpløs eller nedslående.
Derfor har den kraft og relevans også for moderne mennesker anno 2011.

Tidløs tematikk i gammel musikalsk drakt
Verket tematiserer og aktualiserer begrepet tro i videste forstand, og hva slags vilkår tro har for moderne mennesker. Tro i religiøs forstand, tro på forandring, tro på frihet, demokrati og rettferdighet – og tro på en bedre fremtid.
Begrepet tro settes i kontrast til tvang og tyranni – og kan knyttes til meningstyranni, brudd på menneskerettigheter og miljø, forholdet mellom humanitet og teknokrati, og omhandler på den måten menneskets søken etter mening i egen tilværelse.

Til tross for at det finnes en lang rekke operaer fra barokken, hører det til sjeldenhetene at en barokk opera blir profesjonelt produsert i egen region – i de senere årene har musikkdramatikk fra denne perioden kun vært fremført her i byen enten som gjestespill som for eksempel Alcina under Festspillene for noen år siden eller skole- og studentoppsetninger av for eksempel Purcell’s Dido & Aeneas, Gluck’s Orpheus og Eurydike.

Profesjonell egenproduksjon – lokalt forankret og internasjonalt orientert
Til denne oppsetningen har Opera Bergen knyttet til seg den amerikanske regissøren Ted Huffman, som til tross for sin unge alder har gjort seg bemerket både som regissør og som stifter av en kritikerrost musikkteaterfestival i Greenwich/Connecticut. Hans læremester har bl.a. vært Robert Wilson som her i byen er kjent for sin regi både av Peer Gynt og av Tolvskillingsoperaen.

Kirkerommet er i seg selv scenografi – som mulighet og begrensning – og legger føringer for den sceniske utformingen.
Sammen med lysdesign av Jens Lange fra Det Kongelige Teater i København, og scenografi og kostymer fra Opera Bergen skapes det et spillerom som vil favne de spenningsforholdene verket tematiserer.

Etter auditions i New York, London, Wien og Bergen har Opera Bergen til denne produksjonen engasjert norske og internasjonale solister som har erfaring med og behersker barokken så vel som de sceniske utfordringene.
Opera Bergen bidrar samtidig med en slik produksjon til å gi arbeids- og inntektsmuligheter til et stort antall regionalt bosatte, profesjonelle musikere og frilansere innenfor musikkteaterfeltet.

Bergen Operakor – som i 2011 feirer sitt 30-årsjubileum som scenisk kor – medvirker gjennom hele forestillingen.