Premiere på nyproduksjon av Gregori Frids (1915-2012) monoopera på  Lille Scene ved Den Nationale Scene.

Regi Rocc, Musikalsk ledelse Anne Randine Øverby, Medvirkende: Hege Gustava Tjønn, sopran – Jarle Rotevatn, flygel – Mariusz Wiater, kontrabass – Nataniel Hjønnevåg, slagverk.

”Jeg synes det er som om vi sitter på den siste lyseblå biten av himmel, mellom truende tordenskyer overalt”

Det er 70 år siden Anne Frank døde i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, etter først å ha holdt seg i skjul i over to år, for deretter å bli angitt og arrestert. Til sin 13årsdag i 1942 fikk hun dagboken i gave, bare en knapp måned før hun og familien måtte gå i skjul – og hun skriver i den helt frem til tre dager før alle ble arrestert av Gestapo i august 1944. Bare faren overlevde konsentrasjonsleirene, og var den som sørget for at en ung pikes dagbok i en ekstrem og begrenset livssituasjon er blitt lest over hele verden.

Den russiske komponisten Grigori Frid lot i 1968 Anne Frank være sin egen librettist for monooperaen som fikk sin urpremiere i 1972. Tekstene kles i et moderat tonespråk med drivende og pregnant rytmikk, noe som gjør operaen tilgjengelig for et bredt publikum.

I vårt nye århundre er det denne samtidsoperaen som femføres oftest, og bare i inneværende sesong spilles den bl.a. i Norge, Tyskland, Italia, Østerrike, Frankrike, Slovenia, Tsjekkia og USA. Den får også sin Asiapremiere i Shanghai i disse dager.

Gjennom utdrag fra dagboken gir operaen et rikt og variert portrett av Anne og menneskene rundt henne, i utviklingen fra en lykkelig trettenåring som får sin første dagbok til en raskt modnende ung kvinne som i økende grad erfarer og reflekterer over den stadig større livsfaren de befinner seg i.

Slik makter Anne Franks tekst og Grigori Frids musikk å skape et mangefasettert bilde av en asylsituasjon, der vi får ta del i den unge kvinnens subjektive opplevelser i et svært begrenset og til tider klaustrofobisk rom – men med de dramatiske begivenhetene utenfor som bakteppe og resonansbunn. 70 år etter er dessverre situasjonen mer aktuell enn vi skulle ønske oss, og operaen inviterer til mulighet for opplevelse og innlevelse i det å være tvunget til fangenskap og utenforskap.